Leif Wikøren Nilsen

Hellige tre konger og gaver til barnet

Matt 2, 1-12

Då Jesus var fødd i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dagar, kom det nokre vismenn frå Austerland til Jerusalem og spurde: «Kvar er den jødekongen som no er fødd? Vi såg stjerna hans gå opp, og no er vi komne og vil hylla han.» Då kong Herodes fekk høyra det, vart han svært uroleg, og heile Jerusalem med han. Han kalla saman alle overprestane og dei skriftlærde i folket og spurde dei ut kvar Messias skulle bli fødd. «I Betlehem i Judea», svara dei, «for slik står det skrive hos profeten:

Du Betlehem i Juda land, 
blant fyrstane i Juda er du slett ikkje den ringaste.
For frå deg skal det koma ein fyrste, 
ein hyrding for mitt folk Israel.»

Då kalla Herodes vismennene til seg i løynd og spurde dei nøye ut om kva tid stjerna hadde synt seg. Så sende han dei til Betlehem og sa: «Gå og forhøyr dykk nøye om barnet. Og når de har funne det, så sei frå til meg, så eg òg kan koma og hylla det.» Då dei hadde høyrt kva kongen hadde å seia, tok dei i veg. Og sjå, stjerna som dei hadde sett koma opp, fór føre dei heilt til ho vart ståande over staden der barnet var. Då dei såg stjerna, vart dei umåteleg glade. Dei gjekk inn i huset og fann barnet hos mora, Maria. Og dei fall på kne og hylla det. Så opna dei skrina sine og bar fram gåver til barnet: gull, røykjelse og myrra. Men Gud varsla dei i ein draum at dei ikkje måtte fara attende til Herodes, og dei tok ein annan veg heim til landet sitt.

 

Historien om de tre vise menn som drar for å finne Jesus-barnet er spennende: dei legge ut på en lang tur fordi dei såg ei stjerne på himmelen. Denne stjerna gav dem beskjed om å finna ein nyfødd konge, født i Israel. Og så reiste av sted for å finne ham. ..langt av sted.

Nå e ikkje detta ein hystorie som bare e skrive ned for å underholde oss. Den e skrive ned i Bibelen for å lære oss noe - enn i dag. Det handler om å leita etter Jesus.

Men først ein liten avsporing. I dag kunne det jo vore litt artig å tenke på kå som hadde skjedd dersom det hadde vært 3 vise damer som leita ette Jesus - og ikkje tre vise menn. Når stjerna viste ein annen vei enn til kongens slott, då hadde dei sjølvsagt stopt og spurt kå hen dei sko. De hadde i alle fall ikkje stolt blindt på egen stedssans - eller for gamle kart - eller ein utdaterte GPS. Dei hadde ikkje endt opp hos en ond konge. Vidare så hadde de vore til stede i stallen i tide for fødselen, slik at de kunne hjulpet til da Maria født barnet. Og de hadde hatt med seg praktiske gava så som baby-klær, bleier og våtservietter. -- Vel, nok om de vise damene, la oss se hva de vise menn kan lære oss:

1 Først ser vi at Gud når ut til alle mennesker. Også framande folk.

Det første me lese om de vise mennene er når dei kjeme til Jerusalem, den jødiske hovedstaden og spør: «Kvar er den jødekongen som no er fødd? Vi såg stjerna hans gå opp, og no er vi komne og vil hylla han.»

Det er lett å tru at disse vismennene passer godt inn i historien, men de gjør ikkje det. De var ikkje jøder. De studerte stjerner og planeter. De tilhørte en annen religion, et annet livssyn, og det var gjennom denne andre religionen, dette andre livssynet at de hadde fått beskjed om å dra ut på oppdrag. Og det var det de var ute på. De var  De vise menn var ute på oppdrag. Målet var å finna den nyfødde kongen til jødane. Og de ville hylla ham.

Jødane tenkte at når Messias skulle komma, så ville han vere for jødane aleina. Han skulle frigjør jødane frå den romerske okkupasjonsmakta. De sko breia landet sitt utover til gamle storhetstider på Davids tid. Det var bortimot utenkelig å tenka anderledes om Messias. Ein frelsar for heile verda? Det var uhørt. Og denne måten å tenke på gå igjen i mye av den første kristne historien. Dei fyrste kristne holdt seg til Jerusalem - innte rykte begynte å gå ut - inntil Gud rykke Filip med seg bort til den etioptiske hoffmannen - inntil Peter får se eit himmelsk måltid som eit teikn på at evangeliet er for alle - inntill Paulus insistere på å dra på misjonsreiser. Det var veldig vanskelig, ein omfattande utfordring å tenka større enn israelsfolket, om kem Jesus var komen for. Omtrent lika vanskeleg som for oss å forestille oss at ateistar, humanetisk forbund, buddhistar og muslimar hadde kome og spurt oss etter Jesusbarnet midt i vår julefeiring med pakkar, pynt og glitter og stas. Men frå Gud si sida er detta naturlig. Jesu fødsel var grensesprengande. Og det er det fortsatt. Gud har og hadde ein plan. Og den hadde starta allerede ved Jesu fødsel. Vise menn, tilhørande andre religionar, andre folkeslag, blir tilkalla for å hylla Jesusbarnet. Guds Sønn født blandt mennesker er ikkje eksklusivt for jødane, for oss kristne. Når heile jorda sin skapar blir menneske, så blir han menneske for heile jorda.

Ingen er for langt unna Gud til å bli berørt av det faktum at Gud er blitt menneske. Viss Gud kunne visa vei for astrologer for 2000 år sidan, så arbeide han fortsatt blant oss i dag for å nå ut til stadig nye mennesker, slik at stadig nye mennesker kan finna Jesusbarnet - og hylla det.

2 Det nesta handle om å søke Jesus - ikkje bare kunnskap, men også kjennskap

De vise mennene hadde etter alt å dømme ein viss kjennskap til jødedommen. Dei visste kor hovedstaden var. Dei visste dei venta på ein konge, ein Messias. Og de visste sikkert ein del anna også. Men dei lot det ikkje vere med det. De la ut på ein lang reise. Det må ha kosta dem både pengar, arbeid og tid. Målet var meir enn bare kunnskap om ein konge blant jødane. De fekk møta barnet sjølv. De gav sine gavar til barnet.

Pdas var det lærde og kloke mennesker på slottet til Herodes som kunne det meste av bibelen. De visste om alle slags lover og bud. De levde uklanderlig og ærlig. Likavel var desse menneskene overraska når de vise mennene dukka opp. Dei vart “svært urolige” stod det. Og heile Jesusalem med dei. Tenka seg til - skulle dei ha gått glipp av noko så stort? Og måtte det hedningar til for å fortelje dette til dei? Ja, dei vart svært urolige, ville forsikra seg om at ting skulle skje slik dei forventa, og saman med kongen la dei planar om å drepe Jesusbarnet.

Det går også ann å leve med mye kunnskap om Jesus og kristendom i dag, utan å kjenna Jesus med seg sjølv. Det går ann å holda alle slags lova og bud, leva “kristeleg”, ha lese utallige bøker om Gud, uten å ta til seg at Jesus kom til verda for nettopp meg og deg. Det er godt med kunnskap om Gud og Jesus, men Gud vil at me skal kjenna ham personlig, slik han kjenner heile oss. Og kanskje kan de vise mennene lære oss noko der. Dei kom ikkje tomhendte til Jesus. De kom med sine gaver. Med gull - ein gåve verdig ein konge, røkelse - ein gåve verdig eit offer og myrra - ein forberedelse på død og gravferd. Veldig verdifulle gåver. Gåver me kan lesa mykje meining i om kven Jesus var og er. Men utfordringen til oss er: kå kan me koma til Jesus med? Kå kan me gje til Jesus?

3 I en steingrå vinter (her gjengitt fra Ole Paus: Jul i Skippergata)

I en steingrå vinter
Vinden kald og fjern
Jorden som et panser
Vannet hardt som jern
Sneen hadde lavet ned
sne, bare sne.
I den steingrå vinteren
en gang et sted.

Himlen gir han fra seg
Jorden lar han gå
Jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på.
I en steingrå vinter
I stallen mørk og trist
Gjenoppstod vår herre selv
som Jesus Krist.

Engler og Serafer
Kanskje var de der
Kanskje himlen skjulte
en veldig englehær,
men moren stod alene
Jomfruelig og tysst,
og velsignet barnet sitt
med et kyss.

Jeg er svak og fattig,
hva kan jeg gi til ham?
Hvis jeg var en gjeter,
da ga jeg ham et lam.
Og var jeg rik og vis
da fikk han velge fritt
Men jeg er bare meg
Jeg gir ham hjertet mitt!

Bjerkreim sjakklubb

Hvem? Jeg?

En kort presentasjon av meg selv..

Lenker

En samling lenker jeg stadig er innom..