Leif Wikøren Nilsen

Dåp

En gjennomgang

På spørsmålet: Hvem er Jesus? gir denne søndagen oss to svar: Han er Guds Sønn. Og Herrens lidende tjener.

I dag får vi se at Jesus er knyttet til det han gjorde for oss; gjennom sin lidelse og død.

Johannesdåpen. Dåpen Jesus fikk. Dåpen vi er (eller blir) døpt til. Det er tre forskjellige ting. Dåpen Jesus fikk, innviet ham til oppgaven som stod forran ham. Derfor står dåpen av Jesus alene, mellom Johannesdåpen og den kristne dåp. Den kristne dåp er derimot knyttet opp mot det verk Jesus gjorde til frelse for syndere. Og Johannes dåpen er knyttet opp til omvending for syndene.

En gudsteneste starter gjerne der Johannesdåpen startet, med en syndsbekjennesle. La oss derfor...


...

Nådige Gud! Opplys mitt hjerte ved din Hellige Ånd, så jeg kan gripe ditt salige ord, gjemme det i et rent hjerte og bli fornyet - til ditt navns ære ved Jesus Kristus, din Sønn, vår Frelser.
»En liten bønnebok», Før Gudstjenesten, nr 61

Matt 3, 11-12

Denne søndagen er med å svare på spørsmålet «Hvem er Jesus?». Men vi kan ikke svare på det, ut fra dagens tekst, uten å gå inn på hva vi lærer om dåpen. Hva er dåpen? Og hva vi lærer om den?

Dåpen er en sermoni der vannet står sentralt. Religiøse vannsermonier møter vi også i Det gamle testamentet, før Johannes og Jesus levde. Vi kan for eksempel lese det Gud sa til Moses i 2. Mos 30, 18-20: «Du skal lage et vaskekar av bronse med understell av bronse. Det skal du sette mellom møteteltet og alteret og ha vann i det. (...) Når de går inn i møteteltet, skal de vaske seg i vannet, for at de ikke skal dø, og likeså når de trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.» Vi ser her noe av bakgrunnen for vår døpefont; og vannet knyttes klart opp til en renselse fra urenhet og synd.

Den dåpen Johannes døpte med, var noe mer enn de gamle jødiske vannsermoniene. De som ble døpt av Johannes, bekjente samtidig sine synder (Mt 3, 6). Og det var nytt. Det var derfor de religiøse lederne kom for å finne ut hva som skjedde (Mt 3, 7). Og hvem var Johannes da? Johannes var jo en forløper; ikke Messias, ikke en profet, men en som ryddet vei for Herrens komme. Johannes sa at han var «en røst som roper i ødemarken: rydd vei for Herrens komme.» (Mt 3, 3). Johannesdåpen var med på å berede vei for Jesus. Og i forlengelsen, berede vei for den kristne dåpen. Den kristne dåpen, i namnet åt Faderen, Sonen og Den heilage ande startet etter at Jesus død, oppstanding, himmelfart og etter at Den heilage ande hadde komme over disiplane. Og så seier også Johannes at det er forskjell: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.» (Mt 3, 11).

Så i en klasse for seg selv er Jesu dåp. I vår fortelling, drar Jesus fra Galilea til Jordan med den hensikt å komme til Johannes for å bli døpt av ham. Johannesdåpen, hadde kanskje røtter i de gamle jødiske vannsermoniene, men var noe mer; den skulle ledsages av en syndsbekjennesle. Når så Jesus kommer, blir nettopp dette problematisert. For som mange nok har lært, Jesus var mer enn et menneske. Han var Gud. Og som den eneste som har levd på jorden, var han også fri fra synd og skyld. Så hva skulle han vende seg om fra? Johannes ser at dette ikke går. Jesus har ikke noen synder å bekjenne, og Johannes sier til ham at han ikke kan døpe Jesus. Tvert imot. Johannes trenger heller å bli døpt av Jesus. Men så vil Jesus likevel døpes av Johannes. Han sier at han må døpes «for å oppfylle all rettferdighet». Hva betyr det? Jo, det betyr at den syndfrie Jesus innvies til sin gjerning. Ved dåpen tar den syndfrie, verdens synd og skyld på seg, for at vi i ham skulle bli rettferdiggjort overfor Gud. Uten at Jesus gjør dette, kan han ikke begynne sin gjerning. Eller som det står i Paulus 2. brev til menigheten i Korint: «Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.» Og da lar Johannes Jesus bli døpt. Og i det Jesus er døpt, åpenbares forskjellen mellom ham og alle andre mennesker. Himmelen åpner seg og Guds Ånd kommer ned over ham som en due, mens en røst sier «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.»

Johannes dåp og forkynnelse, hadde forberedt Jesu komme. Nå når Jesus er døpt, er Johannes gjerning i denne saken over. Og vi kan lese at Johannes virke ble stoppet ikke så alt for lang tid etterpå. Nå er ikke Jesus lenger den som skal komme. Nå er Jesus den som har kommet. Jesus har startet sin gjerning. I julen synger vi «..fra vuggen til korset gikk veien for deg..» Underveis har Jesus stopt ved Jordan. Og vi har lært litt om hvorfor han gjorde / hvorfor han måtte det. Han tok skylden, byrden, synden på seg. Han som var syndfri skulle etter hvert også ta straffen på seg, og gi sitt liv som løsepenge for mange (Mt 10, 45).

Johannesdåpen har altså sin begrunnelse. Dåpen av Jesus sin. Men den kristne dåpen da? Hvor kommer den inn i bildet? Den kommer først inn i bildet etter at Jesu verk var fullført. Den inneholder nok elementer fra før Johannes, i forhold til omvendelse fra synder, og dens virke har noe med det Jesus gjerning å gjøre. Men den var først klar etter Jesu død og oppstandelse. Paulus sier det slik i sitt brev til Romerne 6, 3ff: «vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft, har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.»

En kristen dåp er derfor en gjenfortelling av Jesu verk; hans død og oppstandelse. Ikke nok med det; vi legemliggjør oss selv sammen med ham. Dåp med full neddykking viser det enda tydligere; vi druknes, drepes, begraves, sammen med Jesus. Og når vi kommer opp igjen, tar vi del i hans oppstandelse. Det er det samme som skjer når man har vannøsig, men den praksisen har vokst fram over tid på grunn av at Norge er et kaldt land

I tillegg til at vi døpes til Kristus, som er vår grunnstein og hjørnestein, døpes vi også inn i et felleskap. Dåpen er en del av den synlige enhet i kirken. I Paulus brev til menigheten i Efesos: «Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.»

I dåpen er vi satt inn i Det hellige samfunn; vi er det nye Guds folk, kirken. Bibelen omtaler den som er døpt som «Guds barn». Og så er det altså Den hellige ånd, som virker dette. «Det er ikke vårt eget verk, for at ingen skal rose seg», som det står skrive.

Jødene sitt tegn på sin pakt med Gud, var omskjærelsen. Jesus poengterte at enda viktigere enn å være omskjært på legemet, er det å være omskjært i hjertet. På tilsvarende måte er dåpen tegnet og seglet på den nye pakt. «Den nye omskjærelsen» om du vil.

Noen (bl.a «main-line» pinsevenner) poengterer at det er voksne som skal døpes - og de begrunner det oftest med at man først må komme til tro. Dette har i mange år vært et sårt skjæringspunkt mellom pinsevenner og f.eks Den norske kirke. Jeg vil si litt om dette og det er naturlig å si noe om dette opp mot «main-line» pinsevenner, men før jeg gjør det, vil jeg poengtere at jeg aksepterer pinsevenner som medkristne. Dette er ikke sagt for å skille «oss» og «dem».

Det historiske: På samme måte som Abraham først i voksen alder først ble omskjært, var de første som ble døpt også voksne. Og på samme måte som det var Guds vilje og den største selvfølgelighet for jødene å omskjære alle guttebarna så tidlig som på den 8. dagen etter at de var født, er det Guds vilje og den største selvfølgelighet for kristne også å døpe alle våre barn, mens de enda er små. «Det er det som er normalen», tenker jeg. Når det er sagt er ikke vi i Den norske kirke imot dåp av voksne. Det er ikke riktig at vi «bare døper barn». Eller at vi praktiserer «barnedåp». Vi praktiserer dåp. Punktum. Og «vi døper mennesker i alle aldere». Så det så. Det er den samme dåp og den samme gyldighet om et mennesker er 3 uker når det blir døpt, som om det 45 eller 90 år.

Til innvendingen «men det står ikke i Bibelen at små barn ble døpt»: «Ja», det er riktig at det ikke står i Bibelen at «små barn ble døpt». Det nærmeste er når noen «med hele sin familie» ble døpt. Det er først i neste generasjon, hos de eldste kirkefedrene vi kan lese at det var vanlig at små barn ble døpt. Og legger vi på sammenligningen med hvordan jødene praktiserte omskjærelse, ser jeg ingen problem med at barn også kan bli døpt.

Til innvendingen «men de små barn er salige i seg selv» eller «de små barn er uskyldige» osv. Til det sier jeg at det er uansett ikke vi mennesker som garanterer dåpens innhold. Det er Gud. Og Jesus døde og stod opp for alle mennesker. Det er den dåpen vi døpes med. Og jeg kan ikke se noen grunn til at små barn skulle holdes borte.

Til innvendingen «mener du virkelig at udøpte går fortapt?» Nei, det mener jeg ikke. Gud kan fortsatt frelse hvor og når han vil. Men dåp og frelse er faktisk knyttet sammen i Bibelen.

Til innvendingen «men det er jo mange døpte som slettes ikke lever et liv som svarer til dåpen». Det er sant. Og jeg kjenner også mennesker som er døpt som voksne som slettes ikke lever et liv som svarer til dåpen. Dåp er ikke noen garanti for frelse. Selv om det er blitt hevdet blandt folkekristendom opp gjennom; også av noen prester og teologer. Men dåpen setter oss inn i et forhold; som «om vi lever i dåpen» slik det sies i dåpen, om vi vil leve i dåpspakten, om vi tror og lever på den, ja, så virker også dåpen frelse. Uavhengig av hvor gamle vi var da vi ble døpt.

Til innvendingen «godtar du ikke mennesker som er døpt som voksne da?» Joda, jeg godtar alle som hører Herren til. Men jeg tror også på én dåp. At noen velger å døpe seg på nytt, kaller jeg «gjendåp», og ser jeg på som en underkjenning av den dåp de evt allerede har fått. Det burde ikke være nødvendig å døpes igjen. Og de aller fleste kirkesamfunn i verden sier det samme: det er bare en dåp. Er man døpt, trenger man ikke døpes igjen. Main-line pinsevenner er faktisk enige med meg på det punktet, men en del underkjenner dåp av barn som gyldig og omdefinerer den i beste fall som en barnevelsigning.

La oss stoppe der. Jeg sa for litt siden at jeg annerkjenner «main-line» pinsevenner som medkristne. Jeg gjør det fortsatt. Selvsagt. Men vi er altså uenige på noen punkter. Blant annet dette. Det er en uenighet jeg lever raust og greitt med. Og i dag forventer faktisk samme rause holdning tilbake.

Jeg begynte med å stille spørsmålet «Hvem er Jesus?» Jesus er Guds Sønn. Han er Herrens lidende tjener. Han er den eneste som er fri fra synd. Ved hans dåp ble han innviet til sin oppgave her på jorden; nemlig å ta denne verdens synd og skyld på seg, og å gi sitt liv som løsepenge for mange. Og han gjorde det; gjennom sin lidelse, sin død og sin oppstandelse. Ved dåpen til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, får vi del i dette frelsesverket. Vi er også døde og gjennoppstått sammen med Kristus gjennom dåpen. Vi i dåpen er vi gjort til Guds barn. Det er et mirakel, et under, en omvendelse, en helbredelse om du vil. Skjedd ved Den Hellige Ånd.

Bjerkreim sjakklubb

Hvem? Jeg?

En kort presentasjon av meg selv..

Lenker

En samling lenker jeg stadig er innom..